Et kupp eller en skatt?

I dag var sønnen min på 9 og jeg på Skrims loppemarked. Der var noe som fanget oppmerksomheten min.
Når vi ankom så møtte vi tre gutter på 11-12 år som hver hadde kjøpt seg noe. En bar på en lekebuss, en på et kosedyr og en på et brettspill. Når vi kom inn i salen så ble sønnen min helt bergtatt! Det var et skattekammer!! Han var i himmelen. Jeg så ei jente på kanskje 12 som satt i sine egne tanker på gulvet og spilte på en møkkete lekexylofon. En gutt på 7-8 som stod med store blå øyne og betraktet juggelsmykkene til salgs. Generelt så jeg mange barn som gikk rundt og bar på ting de hadde funnet og fant glede i. Det var ikke nytt, ikke reint og kanskje heller ikke helt.
Det var så stor forskjell på barna og oss voksne som var der. Jakten på et kupp eller jakten på en skatt?
Vi voksne har jo vært barn en gang, men vi er blitt så innmari voksne! Hadde vi bare blitt halvparten så voksne. Og barna, de skal bli voksne så fort. Kan de ikke få lov til å være barn litt lenger?
I dag så jeg at hvis barn får velge selv, så trenger det ikke være nytt, moderne eller dyrt. Eller «Skikkelige greier» som vi voksne ofte kaller det. Om malingen har flasset av, mangler en del eller er utdatert så ser barna en skjønnhet i ting som jeg selv ikke klarer. Sønnen min stod lenge og kikket på ting jeg betraktet som søppel. Jeg sa «kom så går vi». «Nei pappa, jeg vil se mer». Jeg kan lære så mye av han. Jeg er bundet til oppfattelsen av hva som er verdt noe. Han er fri.