Masken

Jeg har ingen

De sier jeg har så mange

De liker masken jeg bærer, tynn som papir

Smilet og tonen, den alltid tilpassende sangen

De sier jeg er så åpen, så lett å kjenne

Bak masken er jeg alene, ensom midt i alt

Dit slipper ingen inn

Der oppholder seg det som ikke kan ses

Det som ikke kan elskes. Ikke av meg, ikke av andre

For andres gunst gir jeg opp min egen kjærlighet

 

Jeg må slå røtter

Lange sterke røtter ned i den mørke jorda

Så jeg kan stå rak og stødig

Synge mitt eget hjertes sang

Gråkald frykt skal bli fortrengt av sitrende gult

Jeg kan vise dem alt!

 

Men hva vil de si da?

mask

2 kommentarer om “Masken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s