I min iver etter å hele verden, prøvde jeg å bære all verdens faenskap på mine skuldre.
Ta ansvar for all ondskap, grådighet og egoisme.
Bekjempe mørket med mørke.
Det var en væren innsvøpt i et grått og tungt teppe, ute av stand til å skape annet enn min egen desperasjon over verdens elendighet.
Jeg måtte la det seile, gi næring til min egen soloppgang.
Ikke av fornektelse, men av kjærlighet.
La lyset fortrenge mørket, så jeg kunne skape noe annet.
En slik enkel innsikt og jeg kan hele verden.
Dypdykk 