Høsten

Jeg ønskes ikke alltid velkommen

Jeg er ofte misforstått

Mange mener jeg bringer død

Men jeg er grunnlaget for liv

Men jeg forstår deg godt

Sommeren. Varmen mot huden, florlette klær

Sprudlende lyse følelser

Uanstrengt. Rettet utover

Utover, utover, utover

For at naturen hver vår skal springe til liv så må den først trekke seg inn, samle seg, hvile, hvis den igjen skal sprette og blomstre

Uten meg vil den ikke klare samle krefter nok

Uten meg finner ikke naturen sin kjerne

For å kunne bli født på ny

Du er ikke så ulik naturen, du

Så frykt ikke mørket mitt. Frykt ikke min kulde

Jeg fører deg innover, hvis du tillater meg

Innover, innover, innover

Til kjernen av deg selv

Så hvis jeg gir deg ubehag, følg godt med

Hva er det i din egen kjerne som skaper din motstand i møte med meg?

Hva er det som skurrer når mørket mitt overlater deg til deg selv?

Gi slipp så skal jeg føre deg hjem

Gi meg en sjanse så skal du få møte deg selv

Jeg kan ikke love deg lys. Der vil alltid finnes noe mørkt

Men jeg gir deg tilgang til noe dyrebart, noe du trenger å se

For å bli født på ny

Det er derfor du er her