Avhengighet

Avhengighet i sine tydeligste former bærer tunge stigma i dagens samfunn. Det bærer tegn om svakhet og gale valg. Det gir gode premisser for å dømme enkeltmennesker uten å måtte ta omkringliggende faktorer med i betraktning. Med denne teksten ønsker jeg å rette et mer humant lys mot temaet avhengighet. Det er noe som angår oss alle, det er ytterst menneskelig og det trenger forståelse framfor fordømmelse.

Jeg vil starte med å presentere Dr Gabor Matés definisjon av avhengighet fordi den er så human og lett forståelig.

Addiction manifests in any behavior that a person finds temporary pleasure or relief in and therefore craves, but suffers negative consequences from, and yet has trouble giving up despite these negative consequences

Dr Gabor Maté

En mestringsmekansime

Med det utgangspunktet så er det mye mer hjelpsomt å spørre hva er det avhengigheten gjør FOR deg og ikke hva den gjør mot deg. Typiske svar du da vil få er «Jeg får fri», «Jeg føler meg verdifull», «Jeg føler meg levende» eller «den fjerner skammen». Alt dette er jo normale menneskelige behov, er det ikke? Så rent psykisk så er avhengighet en øyeblikkelig mestringsmekanisme for å løse et problem. Fordi i brede trekk handler det om smertestilling. For noen er det direkte smerte, fysisk og psykisk. For andre er det fra en lite kløe til stor uro. Noen tilegner det jakten på spenning. Rastløshet. Men fellesnevneren er at der du er akkurat da når avhengighetsbehovet melder seg, der er det ubehagelig å være. Noen møter dette ubehaget i spesifikke situasjoner, andre bærer på det hele tiden.

Midler for avhengighet kommer i all slags former og fasonger. Narkotika, alkohol, nikotin, koffein, overspising, underspising, trening, shopping, makt, penger, sex, porno, pengespill, dataspill, tv, smarttelefon, jobbing osv. De tjener alle samme formål. Nummer, avleder, smertestiller. Så med dette i betraktning så ser man at avhengighet er en stor del av dagens samfunn. Jeg tror det er svært få som på dødsleiet kan si at de har vært 100% fri for en og annen avhengighet i løpet av livet.

Avhengighet er ikke rotårsak. Det er den aldri. Jeg liker teorien om at det ikke finnes noen dårlige overlevelsesdeler i oss. Alle er skapt i en positiv intensjon for å løse et problem, uansett hvor mange nye problemer delene senere kan skape i livet når verden og du forandrer deg og delenes misjon ikke lenger passer inn. Akkurat som skam, depresjon og angst i utgangspunktet er skapt for å løse et problem i psyken, så er avhengighet, i alle sine former, også det. Å definere avhengighet som en sykdom og/eller fokusere på alle negative konsekvenser som følger i kjølvannet av avhengighet, påfører mennesket det gjelder skam og uverdighet og man mister av syne den opprinnelige positive intensjonen til avhengigheten, og dermed ledetråden til rotårsaken. I ytterste konsekvens påfører det mennesket enda større behov for avhengighet ved at det oppstår flere vonde følelser som trenger å avledes og nummes.

Så for å kunne la rotårsaken komme til syne så er ikke spørsmålet hva gjør avhengighet med deg, men hva gjør avhengighet for deg? Hva er det avhengigheten prøver å løse? Hva er det den prøver å avlede oppmerksomheten fra? Hvilke følelser er det den nummer? Hvilke nye følelser er det den skaper i deg?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s