Big T – Big trauma
De åpenlyse. De anerkjente. De som fyller nyhetene. Der dørene i samfunnet står åpne for de som ønsker hjelp, uten å bli overtynget av skam.
Jeg vil slå et slag for de små t‘ene. De ute av syne.
Ikke sett. Ikke hørt. Ikke følt. Forsømt. Utilknyttet. De som bærer traumearven til sine foreldere og forfedre.
De traumene som i en eller annen grad angår oss alle. Der mørketallene hviler. De som driver sin bærer til lidelse og livsfriksjon uten årsak forstått. Uten minner. Uten forklaring. Uten egen unnskyldning. Det er da ikke så ille? Det var da ikke så ille? De som begraves av skam og har sin livslange meningsløse pris, selv så usynlige de kan framstå.
Så la oss sparke opp noen dører.
Så vi kan møtes av rom for erkjennelse.
Møtes av noen som stiller de rette spørsmålene.
Noen som forstår språket kroppen snakker.
Så vi kan begynne reisen til å bli hele igjen.
Dypdykk 