Hva er Psykotraume – del1

Hva hvis jeg sier at det du er ekstra på vakt for, det du forskanser deg mot, det du angriper, det du forbeholder deg mot, det du higer etter og begjærer, og hvilke sjanser du tar og ikke tar, er dypt påvirket av ditt livs mest utfordrende opplevelser, som du ikke nødvendigvis husker eller er bevisst?

Traume

Ordet traume er stort. For mange alt for stort. For stort til å inngå i ens eget liv, men noe man leser om. Ordet er avledet fra latinsk og kan oversettes til «sår». Sår kommer i mange utgaver. Dype, grunne, korte og lange. Det de har felles er at de etterlater seg arr. I dette innlegget skal jeg ta for meg hvordan de psykiske arrene oppstår og påvirker oss.

Psykotraume er:

En opplevelse som genererer så mye stress at det overgår et menneskes mentale og emosjonelle kapasitet til å håndtere det. Det er altså ikke det som skjer med deg, men det som skjer i deg når det skjer med deg. Derfor vil potensielt traumatiserende hendelser slå forskjellig ut hos mennesker basert på det enkelte individs kapasitet til å håndtere den spesifikke hendelsen. Men vi kan sette opp noen felles føringer:

  • De traumene som rører dypest i oss er de som påføres av andre mennesker, aller dypest når de står oss nærmest og som vi har et avhengighetsforhold til.
  • Jo tidligere de skjer i livet, jo dypere rører de og jo vanskeligere kan de være å komme i kontakt med igjen og dermed behandle.
  • Det kan like godt være det du ikke fikk oppleve, som det du opplevde. De symbiotiske behov som ikke ble møtt.

Med dette til grunn så kanskje du enser at dette ikke bare må handle om de åpenlyse store tingene som seksuelt misbruk, krigshandlinger, naturkatastrofer og andre hendelser vi er vant til å knytte til ordet traume.

Min erfaring er at roten til menneskers lidelse nesten alltid handler om opplevelser fra den tiden vi var mest sårbare og hadde størst behov for beskyttelse og omsorg. Ofte fra før vi kan huske og helt tilbake til tiden som foster. Derfor vil også barndomstraumer være et gjennomgående tema.

Spaltingsmodellen

I det daglige regulerer mennesker i alle aldre stress. Regulerer opp når det trengs skjerping og regulerer ned når «faren» er over. Blir stresset høyt nok så aktiveres fight/flight for ekstra beskyttelse. Lykkes ikke dette så sier vi at man «fryser». Her inntreffer traumatiseringen og hvor psyken må spalte av deler av seg selv for å «legge lokk» på det som har skjedd og dermed bestå.

Spaltingsmodellen (copyright Dr. Franz Ruppert) er en teoretisk framstilling av hvordan psyken organiserer seg og håndterer et traume.

Spaltingsmodellen – copyright Dr. Franz Ruppert

Traumedeler: De delene av deg som bærer minnet om de uhåndterlige følelsene som ble for mye i hendelsen og er spaltet bort og utilgjengelig for deg.

Overlevelsesdeler: De delene av deg som er psykens mekanismer for å unngå å kjenne på traumene og hindre gjentakelse. Hensikten med denne mekanismen er å hindre «kontakt» mellom sunne deler og traumatiserte deler og kan betraktes som en overlevelsesfunksjon.

Sunne deler: De delene av deg som vet hvem du er og hva du vil.

Gjentagende traumatisering av et menneske medfører også gjentagende avspalting og skaper et ytterligere fragmentert Jeg.

Traumedeler

En traumatiserende opplevelse er en høyst kroppslige opplevelse. Økt pust og puls, perspirasjon, utskillelse av adrenalin og kortisol. Og ender kanskje i det omvendte, kroppslig «shutdown». Selv om sinnet kan gjemme bort traumeminner så husker kroppen helt ned på cellenivå. Det er vist sammenheng mellom belastende opplevelser i barndommen og påvirkning på DNA, med risiko for påfølgende sykdom (Kirkengen/Brandtzæg Næss, 2005). Slik sett så kan man si at traumedelene bor i kroppen. Derfor er det viktig med traumeterapi som helhetlig inkluderer kropp og psyke, og hvorfor det er svært vanskelig med behandlig basert på ren kognitiv samtaleterapi utover symptomhåndtering.

Et menneske som bærer sine traumer og beskytter seg selv med sine overlevelsesdeler, kan møte triggere i hverdagen som overgår overlevelsesdelene kapasitet til å holde avstand til traumeminnene og som dermed forårsaker en retraumatisering i kontakt med traumedelene. Dette vil ta kropp og psyke tilbake til den opprinnelige traumatiseringen og kan bli en svært ubehagelig opplevelse, selv om det ikke er reel fare tilstede. Triggere kan være personer, objekter, lukt, lyder osv.

Overlevelsesdeler

Overlevelsesdeler er programmer som skal beskytte deg fra å minnes følelsene fra et traume og forhindre at det samme oppleves igjen. Til tross for sin positive intensjon, men som er problematisk med overlevelsesdeler, er at de ikke ikke blir eldre. De modnes ikke og utvikler seg i takt med deg. Den strategien som reddet deg når du var 1 år er ikke nødvendigvis like hensiktsmessig når du er voksen. Et annet aspekt er standhaftigheten. Når en overlevelsesdel har til hensikt i å beskytte deg fra hendelser som har medført sterke følelser som f.eks. dødsangst, så er det ikke enkelt å deaktivere dette programmet. Det sitter i tanker, følelser og nervesystem.

Teorien er fundamentert i Dr Franz Ruppert sine bøker.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s