Flyskam! Kjøttskam! Klimaskam! Nye, moderne former for skam. Like fullt skam.
Jeg oppfatter opprinnelsen til disse nye skambegrepene som mediaskapte, men jeg er usikker på hvilket formål de er ment for, om de skal tjene mediasalg eller faktisk gjøre verden til et bedre sted. Jeg er stor tilhenger av sistnevnte, men å oppnå det gjennom å spre skamfølelse skurrer kraftig for meg. Jeg leser at i Sverige registreres det sterk nedgang i antall flyreiser etter innføringen av flyskam-begrepet og det er jo en heldig effekt, men i denne sammenheng helliger ikke målet middelet.
Skam kan defineres som frykten for ikke å passe inn. Det er en type følelse som former vår oppførsel og våre beslutninger, men aldri av fri vilje. Årsaken til skammen har vi aldri et godt forhold til, i dette tilfellet temaet hvordan vi tar vare på jorda vår i helhet. Er det et tema vi trenger et positivt forhold til så er det dette. Så å bruke kollektiv skam som motor til forandring vil med tiden ebbe ut i frykt, provokasjon, splittelse og fortrengning. Kollektiv skam har til forskjell til personlig skam, ikke den kraften det krever for å drive gjennom de endringene vi trenger å gjøre. Den er langt enklere å fortrenge eller fornekte og er ikke bærekraftig til formålet.
Hva med stolthet? Kunne det vært en bedre følelse? Togstolthet? Klimastolthet? Det klinger mye bedre i mine ører. Stolthet smitter. Stolthet nærer vekst på alle områder. Det gjør oss godt. Skam er noe vi føler overfor andre. Stolthet er noe vi føler for oss selv. Så for hver enkelt å ta ansvar for sin egen eksistens så blir det en meget enklere reise hvis den bæres med stolt hevet hode og ikke duknakket skam. Vi får gjennom media hele tiden presentert hvor monstrøse utfordringer vi står overfor og det er da mer nærliggende å føle utilstrekkelighet og skam for å ikke gjøre nok, enn stolthet. Men i skam ligger ingen vekst. Det bare paralyserer.
Vi må snu det hele på hodet. Bytte fokus fra alt vi ikke gjør eller gjør feil, til det vi faktisk gjør. Vi må starte et sted. Fokuser på at du er generelt flink til å sortere søppel og ikke på plasten du ikke orka vaske og som havnet i restavfallet i går. Fokuser på den ene kjøttfrie middagen i uka og ikke de seks resterende. Fokuser på den ene flyturen du byttet ut med tog i stedet for de 4 andre flyturene du allerede har gjort i år. Det er jo utrolig deilig å føle på egen stolthet! Hvor ofte føler du på det? Det fine med stolthet er at det hviler ikke på sine laurbær, men vokser og smitter over i andre aspekter av ditt liv og over på andre. Det gir god grobunn til økt bevisstgjøring rundt ansvar, gode valg og verdier.
Og vær så snill, hvis noen forteller deg at din individuelle innsats ikke gjør en forskjell i verden, lukk ørene! Dette handler ikke om hvor mye din lille handling utgjør akkurat nå på verdensbasis. Det vil aldri bli tilstrekkelig. Det handler om å gro bevissthet i deg til å gjøre rette valg, som igjen fører til å ta flere rette valg, som igjen smitter over på andre, som igjen leder til bevisste politiske valg, som igjen endrer norges strategi, som igjen smitter over på andre land. Da vil det bli tilstrekkelig. Så aldri undervurder din egen innsats og gjør den med stolthet!
Dypdykk 