Hvordan kan en stjerneklar himmel stjele min oppmerksomhet i timevis?
Kan den gi meg noen svar?
Hvorfor føles bilder av universet føles kjente? Føles hjemme?
Jeg har innsett at det speiler mitt eget indre
Mitt eget indre univers
Akkurat som universet har milliarder av stjerner og planeter, så har mitt indre milliarder av noder
Mellom disse nodene strekkes forbindelser, bevisst og ubevisst
Noen gode, andre ikke fullt så gode.
Alle kan gjøres om.
Men man kan fort miste evnen av syne når man for det meste oppholder seg i eget solsystem
Og hvis universet er uendelig, hvorfor begrenser jeg meg da?
Dypdykk 